Me gjekk inn på butikken og der såg eg rett på et bilde av samme katten! Det sto at denne katten hadde gått rundt ute i området ei vekes tid nå og hvis ein savna katten måtte ein ringe et telefornummer. Eg bestemte meg for at hvis katten fremdeles var der ute måtte eg gjera nåke. Det skulle tross alt bli 10 minus om natta.
Då me kom ut fra butikken med søndagsgodtet fant me katten på hjørna med Tannlegehuset. Den mjaua så sårt og på tross av allergi så løfta eg katten opp og tok han med meg heim.
Katten starta å mala straks han kom inn i hus. Han mol som han var galen, så glad var han. Pusegutten gav han mat og drikke og fant leiker og ei pute han skulle ligge på.
Eg var rådvill. Det er liksom ikkje så lett å finna ein heim til ein katt på ein halvtime. Eg måtte undersøke litt meir på sidene til Dyrebeskyttelsen. Det var mange gode råd om kordan ein skulle gå fram. Men dette hjalp ikkje meg nå. Eg fekk sjå inne på "Savna Kattar" Og der!! Der var det ei annonse om katten Steffen som var savna fra ein plass like i nærheten, og den passa perfekt til beskrivelsen. Eg greip telefonen og ringte. I andre enden svarte ein mann som blei veldig glad. Dette måtte være hans Steffen som hadde vore borte i over ei veka! Han skulle hive seg i ein drosje og komme.
Me koste med Steffen ei stund til og så kom ein ung og veldig glad mann. Visst var det Steffen. Han stappa katten inn i et bur, takka og gjekk.
Pusegutten og eg var veldig glade for at me hadde redda Steffen. Så tok eg Zyrtec, Spersallerg og tenkte at det blir aldri katt på oss. Men til sommare blir det kanskje hund...
(det er veldig vanskelig å fotografere kattar, dei ser jo aldri der du vil at du skal sjå...)