søndag 17. januar 2010

Blogg eller Facebook?

Eg har alltid vore motstandar av Facebook. Har aldri forstått poenget med å ha 352 "venner" når dei fleste av oss berre har et titalls.





For nåken år siden fekk søstera mi Facebook og sendte meg ein venneforespørsel. Eg oppretta ein profil for å få slutt på maset og det var det. Det hendte at eg fekk mail om at ein eller kjenning fra fordums tid ville være venner med meg men eg gjorde ikkje nåke med det.

Så like før jul slo virkeligheten ned i pc'en min som ei bomba. Me fekk vita at nåken hadde laga ei hat-sida på Facebook om ein kollega av meg. Eg var sjokkert.





Eg gjekk rett heim og opna profilen på Facebook og la umiddelbart inn ein venneforespørsel til alle 3 jentene. Eg brukte et par dagar på å overtale dei til å ha meg som venn på Facebook. Litt lokking, luring og ein god posjon truslar om å stenge nettet på Jomfruloftet var ganske effektivt.





Nissar, lys og englar i alskens former på bloggen måtte nå vika for FB






Eg la nå til alle som ville være venner med meg og gjekk på profilane for å sjekke ut. Det var ein heller selsom opplevelse. Alle mine venner fra barndommen var blitt gamle, feite og hadde problemer med både førdøyelsen og anna. Eg gjekk og såg meg i speilet og kunne konstatera at det var mange år og mange kilo siden eg var "Sweet sixteen".  Eg fjerna alle gamle venner.

Siden det har det berre balla på seg. Eg har nå 29 gode venner på Face som eg har lyst til å ha kontakt med og det blir stadig fleire.

Problemet er berre at Facebook tar tid og eg hadde lite tid til bloggen i utgangspunktet. Så då er spørsmålet kor møkje tid er de forsvarlig på bruka på dataen? Løvetannmannen begynna etterkvart å klaga. Her forleden kom eg dragande med både Emmeline, Solsikken, NIB-damene og X-antall kollegaer opp i senga. Eg fekk grei beskjed om at han var overhodet ikkje interessert i GreenGate, Riviera Maison, lys, blomar, talerkenar eller koppar når han gjekk til sengs...




Bildet er lånt fra nettbutikken til Riviera Maison



Til alle mødre og eventueller fedre der ute: Vær venner med poden på Facebook. Det er utrolig viktig at me voksne følger med på ungane sine aktiviteter enten det er fotball, friidrett eller Face.

4 kommentarer:

  1. Du har noen gode poenger hva angår facebook.. Jeg for min del opprettet profil senere enn de fleste og syntes det var veldig stas i starten. Men en ting har jeg vært konsekvent på og det er å ikke legge til hvem som helst.. altså kun de jeg i dag har kontakt med, familie og gamle venner som jeg kunne tenkt meg å ha litt mer kontakt med enn jeg har klart å ha uten facebook. Noen syns jeg er sær, men jeg har ingen glede av å ha over 300++ "venner" på en nettside som jeg igrunnen ikke brukes til stort alikevel!
    Søt badeandfamilie du har der! Kunne veldig gjerne tenkt meg å ha den skjenken fra r. maison også!!

    Ha en fin dag og takk for hyggelig hilsen hos meg!

    SvarSlett
  2. Veldig enig med deg angående facebook! Man skal ikke legge til hvem som helst - ikke noen vits i å "samle" opp en haug med venner for å ha mange. Meeen når det er sagt så har vell jeg over 200 jeg og, men det er mange jobb relaterte venner og kunder osv... alle kjenner jeg godt - heldigvis!
    Har lagt meg til som venn med minsten, men eldsten vil ikke - men har tilgang til han via minstejenta (hehe, det vet ikke han) - Foreldrekontroll er viktig!

    Tusen takk for gode god bedringshilsen - er nå oppegående - heldigvis.
    Ha en strålende uke, klem fra Helen

    SvarSlett
  3. Jeg fikk meg facebook for ganske så lenge siden. Det var ikke mange som brukte det da, og det var både spennende og avhengighetskapende. Jeg har selv over 300 "venner" men ikke en eneste som jeg ikke visste hvem var på forhånd. Syns FB har vært grei for å få kontakt med venner fra oppveksten som man ikke har hatt kontakt med på lenge. Venner man ser hver dag, trenger jo strengt tatt ikke oppdatering via nettet :-)
    Mine døtre har stengt oss ute på Face`en, det ble for mye med en mor som er lærer på videregående skolen de går på og en far som er trener på fotballaget deres. Men vi har tilgang via vennene deres allikevel.
    Jeg er helt enig mht å ha kontroll til hva barna gjør både på nett og i fritiden. Derfor har vi vært veldig aktive med slikt som fotball og nær kontakt med foreldre til vennene. Dessuten ser vi nå når 9 åringen er begynt å være på data, hvor viktig det er å hele tiden vise at vi kan se og finne alt han er inne på.
    Ja, foreldrekontroll er viktig :-)
    Og når det gjelder Facebook vs Blogging. Jeg for min del klarer fint å dele min oppmerksomhet. :-)
    Men Twitter var ikke min greie....

    SvarSlett
  4. Ja eg måtte nok berre innsjå at det ikkje gjekk ann å stå imot presset om å være på Facebook. Eg får stadig fleire venner og det er kjekt å holde kontakten med dei eg ikkje ser daglig.

    Men tida strekker ikkje til... Har lyst til å sitte til langt på natt men det går jo ikkje. Det var den tidsklemma då.

    Smil fra L

    SvarSlett