onsdag 26. august 2009

På hybeljakt

Det var altså bestemt at dattera vår skulle studere her i byen og me håpte sterkt på at hu fekk seg ein hybel på et av studenthjemmene. Dvs EG håpte sterkt på det. Hu derimot var veeeldig skeptisk. Hu hadde nemlig hørt at det kunne være både kakkelakkar og maur og allslags anna skummelt på sånne heimar. Eg prøvde å overbevisa henna om at det sikkert ikkje var meir utøy der enn bak senga hennas.





Så ein dag kom svaret. Og Hipp Hurra! Hu hadde fått plass på et studenthjem 10 minutt med buss fra oss. Eg var srtålande fornøyd. Ikkje for langt av gårde men alikevel på egne bein. Eg heiv meg rundt og betalte depositumet i ein fei.
Men jentungen hadde tusen gode grunnar for ikkje å bu der. Hu kjente ingen, hybelen var for liten, udyr på felles badet, skumle ingredienser på kjøkkenet osv.

Den vanligvis så åpne og positive ungen var blitt veldig skeptisk til alt og me kunne liksom ikkje forstå det. Men ein dag kom forklaringen...

Omtrent et døgn etter at eg hadde fått beskjed om at eg ikkje hadde brystkreft kom hu sigande inn på kjøkkenet. Og skulle snakka med meg.

Hu prøvde så godt hu kunne å pakka det inn men faktum var at hu ikkje fekk godkjent to av fagene pga for høgt fravær. Eg kunne sikkert satt himmel og jord i bevegelse og lagt inn protestar både her og der men når ein har prioritert kjæresten framfor skulen så får ein vel berre ta konsekvensene.

Vel, det var berre å sette igang med å sei opp studenthybelen og gi seg ut på det spennande private markedet... Jentungen var fremdeles meget negativ til flytting men dei to i midten trua med både det eine og det andre hvis ikkje dei fekk overta rommet snart.

Etter ein telefonrunde satt me igjen med 6-7 aktuelle hyblar og jentungen og eg heiv oss rundt.


Det blei ein meget interessant studie av interiør og støv. Eg har vel aldri vore inne i skitnare, meir rotete og støvete hus. Hybelbuerar ryddar ikkje, dei vaskar ikkje og dei har ein ekskremt dårlig smak.







Ein av plassene me var på visning blei me møtt av ein kjempehyggelig mann på ca 25 år. Han viste oss stolt rundt i det skitnaste huset eg nåken gang har vært inne i. Heile tida snakka han om at den som skulle leige hybelen måtte selvsagt være reinslig og villig til å ta del i felles plikter gjøremål. Inne i stua var det dottar med kattehår over alt. "Ja me har ein katt og den røyter veldig akkurat nå" sa den unge, hyggelige mannen og la ein digerg lodott på den brukte tallerken sin. Eg trudde eg skulle besvima. Så jentungen og eg rygga ut og sa smilnde at me skulle ta kontak, vær du sikker.




Ein anna plass spurte eg husverten om komfyren var rusta på toppen? Men neida. Det var nok ikkje rust, berre resultatet av et år med steiking og null vasking.


Nåken plasser var det ikkje skittent men berre ekstremt dårlig/eksentrisk stil. Hybelbebuerar er ikkje så nøye på det...


Siste plassen kom me inn i et ganske stor, lyst og ikkkje minst reint rom. Det var ein to-mannsbolig som var gjort om til et kollektiv for 6 personer. Dei skulle dele kjøkken, stue og 2 bad. Husverten virka veldig grei og seriøs. På visningen var det også ei kjempesøte jenta på samme alder som dattera vår. Me skreiv kontrakt på stedet.


Etter dette har det gått slag i slag, IKEA, Kid, "nei, du kan ikkje få sengeteppe fra Green Gate" og x-antall turer opp og ned med bilen.





Så var det jobb. Det blir i kassen og bakeriavdelingen på Meny. Heilt greitt, seie jentungen. Men berre fram til jul. Då er planen å begynne på studier. Me får nå nett sjå.








Og kollektivet? Det er heil topp! Hu stortrives sammen med 4 andre jenter og ein gut. Og så er det berre 4 minutt og 28 sekunder å gå heim til plaster, heimelaga saft og svinesteik på søndag...




P.S Til alle ryddige, reinslige hybelbuere med god smak og stil: Eg vett at dåke finnes men eg har ikkje funnet dåke enda...

3 kommentarer:

  1. Hahaha, kjenner meg litt igjen.... Nå gjorde nå vår dotter arbeidet sjølv, men vi har sakta høyrt både det eine og andre...
    Ho fekk eit rom hos ein mann, han gjekk og så langt at han leigde ut sofaen i stova for ein bråte med pengar... då var dotter rask om å be om ein studenthybel... ho følte seg meir vel der...
    No er ho ferdig studiene, er komen i arbeid og har fått leigd seg ein fin kjellarleilighet - som ho mala om etter eige ynskje.
    Så vanskelig det er for studentane å få seg eit husvære i dag, er det nok mange som ser ein ein mulighet til å tjena ei krone eller to på små bøttekott...
    Men eg må jo og sei at det finns mange koselige utleigarar - det har dotter vår erfart fleire gonger..
    Til di dotter - lykke til med hybellivet...

    SvarSlett
  2. Hehe, flirer godt her jeg sitter, og kan ikke si annet enn lykke til - både til mamsen og datteren, haha.
    Uff det nærmer seg styggfort til eldsten her i huset skal ut på jakt. Og da er det jo godt at du deler erfaringene dine med oss *knis*
    Ha ein vidunerlig dag - det ska eg!
    Klem

    SvarSlett
  3. Heisann og hoppsann, har ikke bursdag i dag.. men bare det at "det er min dag" i dag - betyr rett og slett en dag alene, hehe

    SvarSlett